Longboard

Jeg har prøvd longboard igår for andre gang, men første gang i nedover! Ærlig talt trodde at det var lettere enn det var i virkelighet. Allerede første turen falt jeg to ganger, på grunn av fart og ubalanse. Da måtte noen forklare meg hva jeg egentlig må gjøre imens jeg kjører. Alt kan skje i farten. Der trodde at jeg skjønte at hva jeg skulle egentlig gjøre, det visste seg at jeg ikke gjorde det. Neste turen, falt jeg to ganger igjen! Der forsto jeg at jeg ikke kan kjøre fort for første gang. Selv om jeg visste det, men farten var ikke så ille egentlig, men hadde ikke balanse på brettet jeg, så derfor falt jeg. Det hindret meg absolutt ingenting. Jeg bare fortsatt med å kjøre med fem andre. Det var kjekt med flere som kjøre sammen. Jeg merket nesten tingen smerte i føttene..

Når jeg kom hjem, da begynte jeg å merke smerte. Men tror at det vil gå bort med en gang, men da oppdaget jeg at den store tåa i venstre bena var hovnet.

Det var vondt å gå med hovnet tåa, der oppdaget jeg en ting også at vi er sååå avhengig av de store tærne, gjett hvordan vi vil gå uten dem? Ville ha vært vanskelig å gå uten tærne. Det er blitt bedre heldigvis. Smertene forsvinner for hver time, herlig!

Jeg skadet meg alltid i begynnelsen av de nye sport som jeg ville prøve. Man lærer mer av de feilene de gjør. Når man faller ned, finnes det bare en vei, opp.